Vårt innspill til høring – grunnrenteskatt på landbasert vindkraft:
Finansdepartementet
Akersgata 40
0180 Oslo
Innspill på høring om grunnrenteskatt på landbasert vindkraft
Det hører til norsk vindkrafthistorie at utbyggingen i starten fokuserte på store anlegg i naturområder. Dette var primært begrunnet i økonomiske forhold; man ønsket en stor og effektiv utbygging til lavest mulige utbyggingskostnader. Solvind prøvde fra tidlig på 2000-tallet å etablere konseptet om småskala vindkraft, men de økonomiske rammene satte lenge en stopper for denne utbyggingsløsningen. Med etablering av grunnrenteskatt også for nærvindanlegg frykter vi å bli satt tilbake til denne problemstillingen, slik at det igjen vil være betydelig mer fordelaktig å tenke stort og med «economy of scale» tilnærming. Et slikt utfall av ny skattelegging vil stå i sterk kontrast til ønsket om nærvind som en foretrukket satsing.
Som prosjektutvikler for mindre vindkraftverk er Solvind Prosjekt AS positiv til at vindkraft nå skal bidra mer til felleskapet og spesielt lokalsamfunnet som stiller arealer til rådighet. Vi er derimot kritiske til innføring av grunnrenteskatt med den utformingen som nå ligger til høring. Vi støtter LNVK sitt innspill som påpeker at regjeringen løsriver skatteforslaget fra vindkraftens og naturinngrepenes lokale forankring, ved å bruke rammetilskuddene til fordeling av grunnrenteskatten. En slik fordeling vil gjøre det vanskeligere å få støtte til bygging av vindkraftverk i mindre kommuner.
Grunnrenteskatten er i sin natur en overskuddsbasert skatt, og endog en skatt som forutsetter at det foreligger et særlig høyt overskudd, ut over det som defineres som normal avkastning. Den siste tiden med høye strømpriser bør behandles som et unntak og man bør se på helheten og prognosene for fremtiden, som viser at strømprisene vil stabiliseres på et lavere nivå igjen.
Grunnrenteskatten slik som den er foreslått i dag, kan i verste fall føre til konkurs for eksisterende vindkraftverk og kvele økonomien til de mindre aktørene i bransjen. Vi stiller oss spørrende til hvordan man kan ønske økning i fornybar kraftproduksjon for å imøtekomme fremtidige elektrifiserings- og industribehov samtidig som man innfører en skatt som ser ut til å medføre færre nye prosjekter og dermed lavere kraftproduksjon.
Energikommisjonen leverte nylig en rapport hvor konseptet «nærvind» ble lansert. For oss i Solvind Prosjekt AS var dette gledelig lesning ettersom dette har vært vår filosofi for prosjektering og utbygging siden oppstarten i 2003. Med vår erfaring fra denne typen prosjekter kan vi med trygghet si at de økonomiske rammene for slike prosjekter er særlig sårbare, ettersom det i stor grad må tilpasses eksisterende inngrep og infrastruktur, med tilhørende begrensning av installasjonen som bygges.
Det finnes relativt få turbinleverandører, og dem fleste har satset på å bygge større og mer økonomisk gunstige turbiner i senere tid. Dette gjør at mange nå velger å gå bort fra de turbinene som ofte ville blitt valgt i «nærvind» prosjekter, og gjør at prisen på de som er igjen øker på grunn av manglende konkurranse i markedet. Ved «nærvind» prosjekter er det ofte deler av industriområder eller kulturlandskap som går tapt ved utbygging, noe som siden disse ofte har særlig verdifull nytte til primærformål, kan gi behov for økte kompensasjonsinntekter til grunneiere. En grunnrenteskatt på toppen av disse utfordringene vil kunne medføre færre utbygginger av denne typen, noe som står i kontrast til energikommisjonens forslag om satsing på «nærvind».
Solvind Prosjekt AS har i hovedsak fire innspill til forslaget om grunnrenteskatt på landbasert vindkraft.
Det første er at for å fremme «nærvind» som konsept og for å gjøre det mer attraktivt å satse på, bør grensen for størrelse på prosjekter som får grunnrenteskatt heves til 10 MW, som også er gjeldende grense for mindre vannkraftverk.
Småkraftverk (<=10 MW) eies gjerne av mindre selskap med få og begrensede ressurser, og innføring av grunnrenteskatt for disse vil medføre uforholdsmessig kostnadsøkning i forhold til større kraftverk og organisasjoner.
Punkt to er at i likhet med olje og gass, bør det komme en utbetalingsløsning for negativ grunnrente. Et land som skal satse på fornybar energi og nå klimamål, kan ikke gi bedre vilkår for fossil energi enn den fornybare.
Punkt tre er at eksisterende vindkraftverk som er bygget før grunnrenteskatten innføres, må få unntak eller i minste fall særlige overgangsregler. Disse har blitt bygget under helt andre vilkår og økonomiske forutsetninger, og det blir feil og straffe de som har tatt risiko og gått i front for det grønne skiftet, i en ny og marginal bransje. Mange kraftverk har hatt veldig små marginer i flere år, og når det først etter 2020 vises svarte tall i regnskapet, bør det legges til rette for at disse faktisk forblir svarte.
Til slutt stiller vi spørsmålstegn ved at den nye ordningen skal tre i kraft 01.01.2023, lenge før det har vært på høring og blitt vedtatt. Det presiseres samtidig at flere fagmiljø har påpekt at skatteprovenyet som er anslått, er meget usikkert, og at dette først vil komme til anvendelse om flere år. Dermed fremstår det som unødvendig å haste innføre grunnrenteskatt uten en omfattende politisk prosess, og vurdering av effekten skatten faktisk vil få.
Slik vi ser det er det svært gode grunner til å skille mellom nærvindprosjekt og større vindkraftanlegg. En lik grunnrenteskatt for små og store anlegg vil uten tvil gi småaktørene en ytterligere økonomisk belastning. Skal en fylle konseptet nærvind med innhold, må en ta tilstrekkelig hensyn til de åpenbare forskjellene – først da greier vi å bidra til mer grønn og etterspurt energi i Norge.
Med vennlig hilsen
Bjørn Hjertenes
Daglig leder – Solvind Prosjekt AS
Flere innspill til høringen finner du her: https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/horing/id2951726/