Godkjenningsprosessen for et vindkraftverk tar ofte flere år, og teknologien har utviklet seg veldig raskt. For å oppnå den samfunnsøkonomisk beste løsningen, åpner konsesjonssystemet for en detaljplanprosess etter at den godkjente konsesjonen foreligger. Dette for å tilpasse utformingen av vindkraftverket. I detaljprosessen tilpasser man planene til den nyeste tilgjengelige teknologien og oppnår ofte mer produksjon med færre turbiner – og dermed mindre inngrep. Alle endringer må utredes og beskrives tydelig i miljø-, transport- og anleggsplan (MTA).
Fase 8: Godkjenning av MTAplanen etter grundig vurdering, inklusive en bred høringsprosess
Fokus i denne fasen er ikke om det skal bygges et vindkraftverk, men hvordan. Fasen inkluderer igjen en høring av både lokalbefolkningen, kommunen og interesseorganisasjoner, som alle kan gi innspill til utformingen av vindparken.
Fase 9: Bygging av veier, nettanlegg og turbiner
Etter at man har fått endelig byggetillatelse (godkjent MTA-plan), kan man sette i gang bygging av vindkraftverket. Solvind legger stor vekt til å benytte lokale entreprenører der det er mulig.
Fase 10: Produksjon av miljøvennlig energi i 25 til 30 år
Gjennom hele levetiden blir anlegget sjekket jevnlig for å garantere sikkert drift. Solvind er kontaktperson i hele levetiden.
Fase 11: Fjerning av anlegget eller fornyelse
På slutten av levetiden har konsesjonæren plikt til å fjerne anlegget og istandsette området på egen bekostning. For å sikre at konsesjonæren er i stand til å fjerne anlegget, er konsesjonæren pålagt å stille en bankgaranti eller lignende som sikkerhet.
Nesten alle deler av en vindturbin kan resirkuleres siden en turbin hovedsaklig består av betong, stål, aluminium og kopper. Vingebladene (glassfiber og balsa-treverk) kvernes og forbrennes eller gjenbrukes i sement.
Istedenfor å fjerne anlegget kan man også søke om å sette opp nye turbiner for å produsere miljøvennlig energi i 30 år til uten nye inngrep.