Det politiske bildet

Det er fortsatt bred politisk enighet om at Norge trenger mer rimelig og fornybar kraft for å nå sine klimamål og legge til rette for nye bærekraftige industrisatsinger, som batteriproduksjon og hydrogen. Ifølge NVE er vindkraft i dag den rimeligste energikilden til fornybar energi i Norge, og rimeligere skal den bli fremover.

Ser vi bakover i tid, til slutten av 90-tallet,satte regjeringen Bondevik I et mål om vindkraftproduksjon på 3 TWh/år innen 2010. For å følge opp vindkraftmålet ble det etablert en egen ordning med investeringsstøtte.

I 2010 var det utbygd vindkraftverk med en årlig produksjon på tilsammen 2,1 TWh. Samtidig drøftet Stortinget ved flere anledninger mer langsiktige og forutsigbare rammer for vindkraftutbygging. Dette før

te til et felles elsertifikatmarked mellom Norge og Sverige Startskuddet gikk 1. januar 2012 og Solvind er stolt av at Åsen II var det første vindkraftprosjektet i Norge som fikk tildelt elsertifikater. Oppsummert kan man si at det var bred politisk enighet om at Norge trenger vindkraft. Større utbygginger i naturområder etter 2017, og prosessen rundt nasjonal ramme for vindkraft på land (presentert 01. april 2019), har skapt motstand i befolkningen. Dette førte til stopp i konsesjonsbehandling og revisjon av konsesjonssystemet (St.meld. nr. 28 (2019–20)).

Under behandlingen av St.meld. nr. 28 (2019–20) ble det klart at lokale myndigheter skal få større makt, lokal verdiskapning skal økes og vindkraft i påvirkete områder skal prioriteres.