Storøy vindpark er et viktig referanse prosjekt for Solvind fordi det viser at vindkraft kan bygges som nærvind prosjekter med svært få fysiske inngrep, og lave kostnader. De to 3,2 MW turbinene ble innstallert i et saltslaggsdeponi nord på Karmøy, like vest for Haugesund, sommeren 2018. Infrastruktur som havn, nett og veianlegg var allerede på plass, men det måtte betydelig arbeid til på deponiet for å gi plass til turbinene.
Enercon-turbinene er blitt et landemerke i området og er noe av det første man legger merke til ved innseilingen til Karmsundet fra nord. Anlegget leverer omtrent 25 GWh fornybar kraft hvert år inn på nettet til Haugaland Kraft.
Antall turbiner: 2
Turbintype: Enercon E-115 3.2 MW
Generatoreffekt: 3.200 kW
Navhøyde: 92 meter
Rotordiameter: 115 meter
Totalhøyde: 150 meter
Årlig produksjon: 25 GWh
Husholdninger forsynt/år: 1647
Elbiler forsynt/år: 8233
Arbeidet for grønn kraftproduksjon i industriområdet Storøya i Karmøy kommune ble påbegynt i 2007. Solvind søkte i første omgang tillatelse etter lokalt regelverk og fikk etter omfattende prosess, helt til Miljøverndepartementet (MD), i 2012 endelig tillatelse til å sette opp to mindre møller (opp til 90 m). Da prosjektets potensiale ble vurdert til å være større (produksjonen kunne tredobles med større turbiner), søkte vi i 2013 om å få konsesjon for to større møller. Konsesjon ble gitt av NVE i august 2013 og stadfestet av OED i mars 2014.
I 2018 ble Storøy Vindkraftverk satt i drift og ble nøkkelferdig overtatt av Aventron Norway. Solvind har driftsledelse og er ansvarlig for all oppfølging av anlegget. Etter en innkjøringsperiode kom kraftverket i vanlig drift og produserer som forventet.
Siden oppstarten har mange besøkt Storøy-anlegget for å oppleve et småskala vindkraftverk i et industriområde i drift. For de fleste ga det et mer nyansert bilde av hvordan vindkraft kan bygges i tillegg til at mange ble overrasket over hvor lite støyende turbinene er.
Plasseringen av turbinene ved deponiet ute i havgapet gir mange fortrinn. Det er svært god vind, store avstander til naboer, svært god infrastruktur og lokalt stort forbruk. Videre vil det være få tilleggsvirkninger for landskap og miljø fra anleggene siden området allerede er sterkt preget av industrivirksomhet. Det gjelder deponiet i seg selv, men også industriområder på Haugesund-siden med bl.a. Aibelverftet.
Behovet for ny infrastruktur begrenset seg til en mindre utbygging av nytt nett samt noen få meter ny vei. Havn, offentlig vei og nett var for det meste på plass. Med andre ord et prosjekt som er 100 prosent i tråd med Solvinds filosofi! Med umiddelbar nærhet til Haugesund by kan vindmøllene også betegnes som «urban vindkraft».