Solvind jobber med små vindkraftanlegg basert på nyeste, mest effektive teknologi som tilpasses lokale forhold. Vi bruker bestående infrastruktur og plasserer anleggene i områder som allerede er tatt i bruk
av menneskene. Et enkelt prinsipp med stor virkning som vi jobber etter siden 2003. Det gir et lite fotavtrykk for vindkraftprosjektet, og hjelper å bevare naturområder – og kloden.
Vindkraftteknologien har utviklet seg enormt over tid og er blitt til en moden og effektiv energiløsning. Produksjonskostnadene har sunket så mye at mange kraftverk nå kan bygges subsidiefritt og dermed faktisk bidrar til lokal og nasjonal verdiskapning.
Når vi sammenlikner med andre energikilder, kommer vindkraft ut som én av de gunstigste teknologiene for miljøet (IEA, Det internasjonale energibyrået). Arealbeslaget er lavt sammenliknet med f.eks solenergi, vannkraft eller kullutvinning. Også når det gjelder påvirkning på menneskenes helse, scorer vindkraft godt. Når vi i dag er klar over CO2ens virkning i atmosfæren, taler mye for å satse på vindkraft som én av løsningene. Både i Norge og på verdensbasis må vi erstatte fossile kilder i transport og industri med elektrifisering.
Imidlertid er en del forhold her til lands annerledes, spesielt når det gjelder lokalsiering av vindkraftverk. Dette skjer ofte i naturlandskap og påvirker dermed miljøregnskapet betydelig – i negativ retning.
Plasseringen og utformingen av vindkraftverket er derfor en vesentlig faktor.
Dette forholdet har Solvind hatt stort fokus på helt fra starten. Vi søker å unngå nye veianlegg i fjell- og naturområder og bidrar dermed til at naturen forblir så uberørt som mulig. Stadig nedbygging av naturområder er et grunnleggende problem som svekker viktige økosystemer, som naturen og menneskene er avhengig av.
En slik strategi innebærer plassering av vindturbinene i tilknytning til eksisterende inngrep og infrastruktur, ofte i nærheten av menneskelig aktivitet og bosetting. Derfor er det også vesentlig at vindturbinene blir plassert riktig, med gode avstander og med hensyn til landskapet. Biologisk mangfolk må bevares gjennom kvalifiserte kunnskapsgrunnlag, riktige lokasjonsvalg og avbøtende tiltak.
Dette har Solvind lykkes godt med i prosjektene Storøy, Gismarvik og Åsen.