Hele artikkelen finner du her og konklusjonen nedenfor

1. Vindkraft sprer mikroplast

Konklusjon: Vindkraft er ikke en viktig kilde til mikroplast og bidrar med all sannsynlighet med helt neglisjerbare mengder mikroplast, sammenliknet med andre kilder.

2. Vindkraft sprer farlige kjemikalier

Konklusjon: Den viktigste kilden til spredning av bisfenol A er ifølge miljø- og helsemyndighetene polykarbonatplast. Slik plast er ikke i bruk i rotorblader, men finnes i plastbestikk, plasttallerkener og annen plast for oppbevaring av mat og drikke. Det finnes ikke dokumentasjon på at vindturbiner er noen viktig kilde for spredning av bisfenol A.

3. Infralyd fra vindturbiner gjør deg syk

Konklusjon: Infralyd fra vindkraftverk er ikke høyere enn infralyden du finner i enhver stor by. TU har ikke funnet vitenskapelig belegg for at infralyd fra vindkraft kan gjøre deg syk. Forskere vi har snakket med mener det er vitenskapelig konsensus om at infralyd fra vindkraft ikke er farlig.

4. Vindkraft dreper fugler

Konklusjon: Vindkraft dreper fugler, men i forsvinnende liten grad sammenliknet med bygninger, vinduer og katter. Det avgjørende for om vindkraftverk er farlige for fuglebestandene, er om de plasseres i viktige leveområder for fugl eller ikke. Avdempende tiltak som gjør kraftverkene mer synlige, kan redusere fugledøden betraktelig.

5. Vindkraftverk skaper ingen jobber

Konklusjon: I Norge skaper vindkraften flere jobber per produserte TWh enn hva vannkraften gjør, også om man trekker fra sysselsettingseffekten i utbyggingsfasen. Verdiskapningen av norsk vindkraft er av SSB beregnet til 800 millioner kroner i 2018. Statens flaskehalsinntekter på krafteksport kommer i tillegg.

6. Vindkraft tar enorme areal

Konklusjon: En vindmølle på 3 MW vil ifølge Miljødirektoratet i gjennomsnitt kreve et planområde på 0,3 kvadratkilometer, 10 turbiner på 3 MW vil kreve 3 kvadratkilometer etc. Av dette igjen, utgjør de fysiske inngrepene, som veier, servicehus, trafo og turbiner, i gjennomsnitt 2,5 prosent av planområdet, ifølge Miljødirektoratet.

7. Å bygge vindkraft i Norge har ingen klimaeffekt

Konklusjon: NVE har estimert at produksjonen av 10 TWh norsk vindkraft i gjennomsnitt vil redusere europeiske klimagassutslipp med rundt 5 millioner tonn CO₂ i året. Hverken Miljødirektoratet eller NVE har funnet dokumentasjon på at EUs klimakvotesystem er til hinder for at norsk krafteksport reduserer europeiske klimagassutslipp.

8. Vindkraft gir dårlig forsyningssikkerhet

Konklusjon: Det er ikke dekning for å si at vindkraft generelt gir dårlig forsyningssikkerhet. Ifølge sjefforsker John Olav Tande, som forsker på energisystemer i Sintef, bidrar vindkraft heller til bedre forsyningssikkerhet. Ifølge Statnett er energisikkerheten med bruk av mye vindkraft god.

9. Norge trenger ikke mer kraft

Konklusjon: Både Statkraft og NVE venter økt kraftforbruk i Norge i årene som kommer. Dersom Norge skal bygge ut mer kraftkrevende industri og annen industri som gradvis kan overta for norsk olje- og gassindustri, vil det være behov for mer kraftproduksjon.